søndag, november 11, 2007

Begynnelsen


Naa er det 3 hele maaneder siden jeg forlot Norge... 3 maaneder med uttallige nye opplevelser, mye spraak og en del opp- og nedturer! Den forste maaneden deltok jeg paa spraakcamp med min reiseorganisasjon og der traff jeg mange andre utvekslingsstudenter som jeg delte opplevelser med tanke paa hele dette opplegget! Vi gjorde mye moro sammen og vi fikk et innblikk i spraaket og kulturen her i Quebec...


Jeg begynte paa skolen i maanedskiftet august/september og det var annerledes enn jeg var vant til... Skolen har 2500 elever, 10 ganger saa mye som HVS, Brandbu! Jeg har ikke en fast klasse som i Norge, men forskjellige klasser for hvert fag. Forste termin er over allerede og karakteroppgjoret ser mye bedre ut enn jeg hadde tort aa haape paa... Til og med fransk har gaatt bra! (Men la oss ikke snakke om kjemien...) Skolen er mye som en High School du ser i filmene og skolen har selvfolgelig eget amerikansk fotballag med tilhorende cheerleadere! Jeg har vaert paa kamp og det var moro, selv om vi ikke forsto alt det som skjedde paa banen... Jeg har blitt kjent med mange hyggelige folk og jeg har faatt venner for livet her, ironisk nok er det andre utvekslingstudenter, fordi det er vanskeligere aa bli virkelig god venn med de fransktalende her, siden jeg snakker en heller daarlig fransk! Men det er mulig at det vil bli lettere med tiden, i og med at fransken vil bli bedre...


Ukedagene gaar veldig fort, fordi skolen starter 9.40, er jeg ikke hjemme for klokken 5 paa ettermiddagen! I helgene er jeg paa kjopesenteret, i Montreal, med venner eller med familien. Familien min bestaar forovrig av Roxanne, Denis og mine to vertsostre Gabrille paa 11 aar og Genevieve paa 15... De er veldig hyggelige og jeg foler at jeg har vaert heldig! Det er litt rart og skulle forholde seg til en ukjent familie paa den maaten og i starten var det veldig merkelig og fremmed. Naa, derimot, foles det veldig naturlig og jeg har et veldig godt forhold til dem!


I gaar hadde familien sin aarlige ostersfest (ja du horte riktig)! Vi spiste osters og drakk champagne... Jeg greide aa svelge ned tre og synes jeg var veldig toff av den grunn... Det smakte i grunn ikke saa mye og jeg skjonte ikke helt hva det var saa mye oppstyr om, men for min vertsmor og hennes familie var det stort...

Forrige uke var det Halloween og det var veldig forskjellig fra hva det noen gang kommer til aa bli i Norge... Paa skolen var det masse dekorasjoner og det var diksotek med kostymekonkurranse og catwalk i kantina i lunsjen... Paa kvelden gikk jeg rundt med min minste soster og hennes venner aa tagg godteri... Det var en merkelig opplevelse, men her fant alle det helt naturlig...

Og her er det slik at etter Halloween, begynner jula! Det naermer seg med stormskritt og jeg gleder meg til aa oppleve juletradisjonene i en annen familie... Dekorasjonene er allerede kommet opp noen steder, men jeg har hort fra mine kilder i Norge, at det har begynt der ogsaa!


Kulda har begynt her ogsaa naa, selv om vi hadde sommer til langt uti oktober! Det har vaert veldig mye fint hostvaer her og selve stedet er veldig flott, en liten by med 13 000 innbyggere og det ser mye ut om en amerikansk forstad...


Jeg har vaert saa heldig aa faatt mononukleose, ogsaa kjent som kyssesyken, saa jeg maa ta det litt med ro naa... Det er veldig surt for jeg er hele tiden litt smaasyk, med forkjolelse og feber'n kan lett komme! Jeg kan heller ikke trene som for, men jeg har funnet et alternativ, som er veldig populaert som sport her, nemlig badmington... I tillegg gaar jeg paa salsakurs (!), saa jeg faar i det minste noen nye impulser!


Da er det vel i grunn ikke saa mye mer aa fortelle... AA vaere utvekslingsstudent her, har hittil gitt meg veldig mye og angrer absolutt ikke paa at jeg dro! Kulturutveksling, paa alle mulige maater, hovedsaklig for min del, men ogsaa for de jeg har blitt kjent med her, som laerer om Norge gjennom meg! Jeg savner aa drive politikk og alt det innebaerer, i tillegg til at det er rart aa ikke se familie og venner regelmessig, men jeg vet jeg skal hjem igjen og det blir en gledens dag, men ogsaa utrolig trist aa dra fra alt jeg har opplevd og alle jeg har blitt kjent med... Men for den tid, prover jeg aa utnytte hver dag her, paa en best mulig maate og ta alt som kommer, naar det kommer:)


Savner dere alle...

Med hilsen fra Canada








lørdag, august 04, 2007

Kjønnsnøytral ekteskapslov!

Trenger jeg å si mer...?

torsdag, mai 31, 2007

Visum:@

Tross globaliseringa, utgjevninga av landegrenser og vennlige avtaler mellom fjerne land, skal det **** meg være helt komplett umulig for meg å komme meg inn i Quebec (fransktalende provins i Canada, adm.) Akkurat som om jeg skulle være en skummel terrorist! Engelske visumsøknader med byråkratispråk kan gå å legge seg! Jeg er lei...

lørdag, mars 31, 2007

Hva må til?


Da har han gjort det igjen. Vår alles kjære Bush. Nå har han bestemt seg for å legge ned veto mot forslaget om å trekke de amerikanske styrkene ut av Irak! Det kommer vel ikke som et sjokk, men allikevel. Hva skal til for at den mannen forstår at ikke væpna styrker er det som skaper demokrati. Det er som om han ignorerer alle rapporter som viser hva slags negativ virkning disse styrkene har, nå etter at krigen er avsluttet. Jeg blir oppgitt over at slike mennesker kan komme til makta i utgangspunktet! Jeg ser fram til valget i 2008 og sier: Vote for Hilary!

søndag, mars 11, 2007

Ny leder i Hadeland AUF!


På mandag arrangerte vi årsmøte i Hadeland AUF. Oppmøte var kanskje ikke akkurat det vi hadde håpet på, men det var ikke noe mindre stemning av den grunn! Etter et par konfrontasjoner med kopimaskinen, var vi klar til å sette i gang!

Etter innledningen fra vår, -o store leder- Even, i AUF i Oppland, ble det vedtatt innkomne forslag, om ymse politiske saker. Deretter var det en velfortjent sosial og pizzafortærende pause, noe som de fleste så ut til å like i stor grad (det gjorde i alle fall jeg). Etter pausa måtte vår innledergjest og hans privatsjåfør, Ina, takke for seg, for det er nemlig langt å kjøre til Otta! Fredrikke, som også hadde tatt turen, dro med resten av de besøkende. Da selskapet hadde krøpet ytterligere i deltakere, skulle årsberetningen og handlingsplanen vedtas, og det gikk knirkefritt, uten de store, opphetede debattene!

Så var det tid for valg. Valget gikk forbi uten noen uventede benkeforslag, og det var med en blandet følelse jeg overlot sjefsposisjonen til Elin. På en side var det trist å vinke alle de gode minnene farvel, men på den andre siden var jeg stolt av å kunne overlate ansvaret til en så super person som Elin! Hun er engasjert, omtenksom og ikke minst en kjempegod venn. Det var ikke noen jeg heller ville overlatt klubba til, enn Elin! Hadeland AUF blir jo heller ikke kvitt meg så lett, jeg klorer meg fortsatt fast til nestlederstolen! I tillegg har jeg fått økonomiansvaret, ikke dårlig for en avtroppende leder det! Men jeg vil få ønske deg lykke til, Elin! Og nok en gang, jeg er her hvis du skulle trenge eller ville ha hjelp av noen sort! Du kommer til å bringe Hadeland AUF til nye høyder, det vet jeg!

Det nye styret lyder som følger:


Elin Ulsaker, leder, Hildegunn Fallang, nestleder, Ann Kristin Hagen, sekretær, Hege Christine Treholt, styremedlem, Marte Lindalen, styremedlem, Emil Lundberg, styremedlem, Oda Marie Ergo Rosenkilde, styremedlem og Kristian Solheim, styremedlem.

onsdag, februar 21, 2007

Sosialt=)

Til helga blir det fylkesstyresamling på Gjøvik og jeg gleder meg villt:) Jeg har fått i oppdrag å ta meg av det sosiale og lurer derfor på om det er noen som kan noen morsomme leker eller spill? Gjerne noen som er underholdende også i edru tilstand =)

Prates...

torsdag, februar 01, 2007

Gladmelding!

Siden min post fra i går var såpass negativ ville jeg bare komme med en gladmelding:

Humøret er på vei oppover! Februar ser lysere ut og morgendagen, samt lørdagen blir knall=) Ja faktisk hele helga tror jeg...

¤¤ Smil ¤¤

onsdag, januar 31, 2007

Irritert!

Det er sant som de sier. Januar er en depressiv måned. Det er kjukt med ting å gjøre og alt for lite tid. Ingen lyspunkter. Hmm...Joa vi har jo våren og sommeren å se fram til da. Men ellers er det heller labert. Savner de impulsive dagene det var umulig å forutse. Dessuten er jeg upopulær, sliten og tragisk.(Analyse foretatt av det norske samfunnet.) For folk som møter meg for første gang denne måneden, vil jeg sannsynligvis framstå som en sur, egoistisk røy, med konstant PMS! Men, det er lys i tunnelen. I morgen er det februar.
Samt, jeg ser fram til Fredag da det blir en real fest med det gamle fylkesstyret. Fram til da, trenger jeg en god metode for å holde ut. Anyone?