søndag, februar 10, 2008

Fortsettelsen

Jeg blogger igjen! Jeg beklager at det blir saa lenge mellom hver gang, men bloggen og internett forovrig har en tendens til aa bli glemt om dagen...

Det er med forbauselse og glede at jeg naa kan konstatere at jeg har vaert hjemmenfra Norge i 6 maaneder... Ett halvt aar som fortsetter aa fly forbi!

Mye har skjedd siden sist, blant annet har jeg feiret jul her i Canada. Jeg hadde store forventninger til opplevelsen, og de innfridde forsaavidt, men det var faktisk ikke saa ulikt som hjemme! Tradisjonene var mye av det samme, vi aapnet dog pakker morgenen den 25., og vi spiste kalkun (jeg kommer fra en hardbarka ribbefamilie). Jeg fryktet at jula kom til aa bli fryktelig trist med savn etter familien og de norske tradisjonene, men det gikk greit, da familien her var en god erstatning, hele familien var samlet og de fikk meg til aa fole meg velkommen...

Til nyttaar dro vi til byen Quebec, som jeg virkelig forelsket meg i... Arkitekturen og historien som befant seg der, var flott og i tillegg var det enormt mye mennesker, fordi 2008 er jubeliumsaar for byen. Jeg elsker den folkelige og urbane livsstilen til folk her... Det er noe annet enn hva jeg kjenner hjemmenifra.

Kyssesyken som jeg skrev om sist gang, er paa heldigvis paa retur og saa godt som ute av kroppen av min. Det er veldig fint aa ikke vaere konstant sliten og trott som jeg var. Har kunnet begynne aa bevege meg og trene normalt igjen ogsaa, noe som har vaert veldig fint siden vinteren har vaert veldig flott, med passende temperaturer og vakre sportsforhold... Jeg har gaatt paa ski og skoyter, det eneste som mangler er aa prove slalomloypene her, noe det helt sikkert vil bli anledning til i vinterferieuka, i slutten av Februar! Men jeg begynner aa kjenne at jeg er lei de kalde temperaturene og den morke aarstiden, som vi har hatt siden November, jeg er naa klar for aa se vaaren i Canada!

Fransken har hatt en helt utrolig framgang, og jeg kan nesten si at det er flytende naa (det gaar derimot utover norsken, som forverrer seg stadig :p) Alt gaar saa mye lettere , bl.a med skolen, hvor jeg har faatt karakterene fra den andre terminen og det var igjen enda bedre enn sist gang! Det gaar mye bedre med kommunikasjon med familie og venner ogsaa. Jeg skrev forrige gang, at det var vanskelig aa faa venner i miljoet her, da spraaket var saapass ustott... Naa kommer det seg derimot og baade paa skolen og etter skolen, deltar jeg i ungdomsmiljoet, enten det er fester, sportslige aktiviteter eller shopping/sightseeing turer! I gaar var jeg f. eks paa nattbowling, med masse folk fra skolen... Vi hadde det fantastisk moro og spilte til langt paa natt!
Neste uke, er det valentinsdag og det skal selvfolgelig "feires" paa skolen (!) Fordelen med aa gaa paa en slik stor skole, er at det stadig arrangeres aktiviter... Uka for jul, var det ogsaa opplegg hver dag, b.la karaoke, dansedag og konkurranser... I uka som kommer deltar jeg i en gruppe paa skolen som skal selge diverse produkter til inntekt for rent vann i Peru. I tillegg samler vi inn penger for aa dra paa en folkemarsj i mai, i Montreal, mot fattigdom i verden. Jeg liker at jeg kan bidra litt her ogsaa, er ogsaa i komiteen Amnesty International, og det er veldig moro naar vi ser resultater og at vi hjelper mennesker! Det gir i hvertfall meg veldig mye...

Forholdet med familien gaar ogsaa stadig bedre, ettersom jeg naa kjenner dem mye bedre! Jeg ser virkelig opp til dem og vet jeg kommer til aa savne dem sterkt naar jeg drar hjem... Vi har hatt noen problemer, men av en eller annen grunn, greier vi alltid aa lose de opp! Jeg laerer virkelig mye om menneskelige relasjoner og ikke minst laerer jeg enormt mye om meg selv her!

Jeg tror det er alt jeg har aa fortelle for denne gang. Jeg nyter hver dag her, for alle de bittesmaa opplevelsene jeg har her, er saa spesielle for meg, fordi jeg vet at de er unike og at jeg ikke opplever dette igjen... Jeg savner alle der hjemme, til tider veldig mye, men naa er 6 maaneder gaatt og det gjenstaar kortere tid enn det som er allerede er passert... Tiden fyker forbi og den 5. juli er jeg hjemme i Norge igjen. Jeg er helt sikker paa at det kommer til aa gaa fort!
Mamma og Idar kommer forovrig over dammen i slutten av aaret og vi skal besoke Toronto og se mer av Canada forovrig... Jeg gleder meg til det :)

Savner dere alle!

Lenge leve lonnesirup og hockey! Lenge leve Canada!