torsdag, august 14, 2008

Populistpartiet FRP

I dag kunne vi høre på radio at Fremskrittspartiet nå er større enn de tre rødgrønne partiene til sammen, på meningsmålingene. Dette viser at Norges befolkning nå er usikre på hva de skal mene og tro. Og det er da FRP er så fenomenalt gode til å komme med populistmeningene sine, som appelerer til enkle, men kortsiktige og egoistiske løsninger på midlertidige problemer. Som de "høye" bensinprisene og det grusomme faktum at vi tar inn mennesker med en annen bakgrunn enn nord-europesisk, på flukt fra krig og naturkatastrofer. Mennesker i situasjoner jeg ikke tror FRP-pilitikere kan innbille seg. De velger å mene at klimaendringene ikke finnes, rett og slett fordi det skaper mindre problemer for dem om de ikke er virkelige. Det er jo tross alt lettere sånn. Dessuten, hvorfor skal vi bry oss? Det kommer jo ikke til å ramme oss, eller? Egoisme er tydeligvis smittsomt.

Jeg er derimot ikke særlig redd på tema valget 2009. Når valgkampen begynner er FRP bare ute å kritiserer alt det den rødgrønne regjeringa ikke har fått til. Men hører vi noe om hva de skal gjøre hvis de vinner valget? Kutte i kultur og bistand? De kommer nok helt klart til å gjøre en kjempeinnsats på den fronten! FRP er derimot ikke særlig synlige i valgkampen, for da viser deg seg at FRP faktisk bare består av noen velgere som synes det de vil høres lurt nok ut. Men det er på overflaten! Derimot må vi, som vet om alt det flotte arbeidet den rødgrønne regjeringa har gjort siden 2005, skrike høyere slik at vi overdøver den dritten som blir slengt om oss fra FRP-standen. Vi har masse å være stolte av og en organisasjon med hold i. For oss handler det om ideologi og solidaritet, ikke popularitet og egoisme.

tirsdag, juni 17, 2008

Konklusjonen

Da er slutten herved naadd! Eller nesten ihvertfall... I dag gjenstaar det saa lite som 18 dager av oppholdet mitt i Quebec. 18 dager av 11 maaneder. Utrolig aa tenke paa hvor fort det har gaatt...

I morgen avsluttes eksamensrushet med matteeksamen. Har da vaert gjennom 7 skriftlige eksamener, noen vanskeligere enn andre! Det har gaatt sann nogenlunde (...) Selv om det betyr slutten av det hele i morgen, er jeg godt fornoyd. Det har vart akkurat passe lenge, for naturlig nok saa er jeg lei skolen. Ser fram til en god sommerferie og ikke minst aa komme hjem!

Det har ikke skjedd saa mye siden sist jeg skrev... Den storste forskjellen er vel temperaturen. Naa har vi nydelig sommer, med varme temperaturer (til tider nesten for varme) og alt er sprunget ut og det er gront overalt. Vaaren her var vakker, den ble saerlig godt mottat av meg etter den lange snorike vinteren vi har vaert igjennom...

Jeg har i grunn vaert veldig opptatt med skole i det siste. Ellers har tiden gaatt med til aa gjore ting jeg har alltid har villet gjore her, for jeg drar hjem. I morgen er altsaa skolen over og jeg har et tett program de siste tre ukene... Det blir nok den travleste tiden jeg har tilbragt her... Etter eksamenene blir det turer til Montreal, avslutningsfester og annen moro!

Sondag kveld kommer mamma og Idar, og jeg kan si, uten frykt for aa bli ansett som mammadalt, at jeg gleder meg sinnsykt til aa se dem igjen!

Neste uke er det tid for nasjonaldag i Quebec, som selvfolgelig skal feires! "Vive le Quebec libre!"
Saa er det tid for det omdiskuterte "ballet", som alle har ventet paa siden jul! Kjole og pensko er i boks, saa jeg er klar til aa danse... Etter det blir det musikkfestival, men forst maa jeg si hade til en av de beste vennene jeg har hatt her. En tysk utvekslingsstudent som drar hjem for oss andre... Det blir litt smaarart, tror jeg...
Saa blir det tur til Toronto, Niagara Falls og Ottawa med mamma og Idar, i tillegg til masse artige aktiviter i Montreal og med familien!
Men jeg har knapt med tid. I tillegg til flere turer og aktiviteter, maa jeg kjope med souvenirer, gaver og ikke minst; ferdiggjore avskjedsgaven min til familien, et scrapbookalbum med bilder fra aaret!


Det er altsaa paa tide aa si hade til alle menneskene jeg har mott og alt jeg har opplevd dette aaret! Jeg har hatt oppturer og nedturer, men alt i alt er jeg kjempegald for at jeg har gjort dette, da jeg har laert utrolig mye om meg selv og menneskene rundt meg. Aa taa et aar i utlandet saann, er noe jeg anbefaler alle som har muligheten, til aa gjore. Et aar er akkurat passe langt, for du har tid til aa knytte deg til stedet og faa venner, men samtidig gleder du deg masse til aa komme hjem og se alle igjen, naar aaret naermer seg slutten... Jeg skal more meg masse den siste tiden som er igjen og om under tre uker er jeg hjemme paa norsk jord! Vi ses da...

For siste gang fra Quebec, Hildy =)

søndag, februar 10, 2008

Fortsettelsen

Jeg blogger igjen! Jeg beklager at det blir saa lenge mellom hver gang, men bloggen og internett forovrig har en tendens til aa bli glemt om dagen...

Det er med forbauselse og glede at jeg naa kan konstatere at jeg har vaert hjemmenfra Norge i 6 maaneder... Ett halvt aar som fortsetter aa fly forbi!

Mye har skjedd siden sist, blant annet har jeg feiret jul her i Canada. Jeg hadde store forventninger til opplevelsen, og de innfridde forsaavidt, men det var faktisk ikke saa ulikt som hjemme! Tradisjonene var mye av det samme, vi aapnet dog pakker morgenen den 25., og vi spiste kalkun (jeg kommer fra en hardbarka ribbefamilie). Jeg fryktet at jula kom til aa bli fryktelig trist med savn etter familien og de norske tradisjonene, men det gikk greit, da familien her var en god erstatning, hele familien var samlet og de fikk meg til aa fole meg velkommen...

Til nyttaar dro vi til byen Quebec, som jeg virkelig forelsket meg i... Arkitekturen og historien som befant seg der, var flott og i tillegg var det enormt mye mennesker, fordi 2008 er jubeliumsaar for byen. Jeg elsker den folkelige og urbane livsstilen til folk her... Det er noe annet enn hva jeg kjenner hjemmenifra.

Kyssesyken som jeg skrev om sist gang, er paa heldigvis paa retur og saa godt som ute av kroppen av min. Det er veldig fint aa ikke vaere konstant sliten og trott som jeg var. Har kunnet begynne aa bevege meg og trene normalt igjen ogsaa, noe som har vaert veldig fint siden vinteren har vaert veldig flott, med passende temperaturer og vakre sportsforhold... Jeg har gaatt paa ski og skoyter, det eneste som mangler er aa prove slalomloypene her, noe det helt sikkert vil bli anledning til i vinterferieuka, i slutten av Februar! Men jeg begynner aa kjenne at jeg er lei de kalde temperaturene og den morke aarstiden, som vi har hatt siden November, jeg er naa klar for aa se vaaren i Canada!

Fransken har hatt en helt utrolig framgang, og jeg kan nesten si at det er flytende naa (det gaar derimot utover norsken, som forverrer seg stadig :p) Alt gaar saa mye lettere , bl.a med skolen, hvor jeg har faatt karakterene fra den andre terminen og det var igjen enda bedre enn sist gang! Det gaar mye bedre med kommunikasjon med familie og venner ogsaa. Jeg skrev forrige gang, at det var vanskelig aa faa venner i miljoet her, da spraaket var saapass ustott... Naa kommer det seg derimot og baade paa skolen og etter skolen, deltar jeg i ungdomsmiljoet, enten det er fester, sportslige aktiviteter eller shopping/sightseeing turer! I gaar var jeg f. eks paa nattbowling, med masse folk fra skolen... Vi hadde det fantastisk moro og spilte til langt paa natt!
Neste uke, er det valentinsdag og det skal selvfolgelig "feires" paa skolen (!) Fordelen med aa gaa paa en slik stor skole, er at det stadig arrangeres aktiviter... Uka for jul, var det ogsaa opplegg hver dag, b.la karaoke, dansedag og konkurranser... I uka som kommer deltar jeg i en gruppe paa skolen som skal selge diverse produkter til inntekt for rent vann i Peru. I tillegg samler vi inn penger for aa dra paa en folkemarsj i mai, i Montreal, mot fattigdom i verden. Jeg liker at jeg kan bidra litt her ogsaa, er ogsaa i komiteen Amnesty International, og det er veldig moro naar vi ser resultater og at vi hjelper mennesker! Det gir i hvertfall meg veldig mye...

Forholdet med familien gaar ogsaa stadig bedre, ettersom jeg naa kjenner dem mye bedre! Jeg ser virkelig opp til dem og vet jeg kommer til aa savne dem sterkt naar jeg drar hjem... Vi har hatt noen problemer, men av en eller annen grunn, greier vi alltid aa lose de opp! Jeg laerer virkelig mye om menneskelige relasjoner og ikke minst laerer jeg enormt mye om meg selv her!

Jeg tror det er alt jeg har aa fortelle for denne gang. Jeg nyter hver dag her, for alle de bittesmaa opplevelsene jeg har her, er saa spesielle for meg, fordi jeg vet at de er unike og at jeg ikke opplever dette igjen... Jeg savner alle der hjemme, til tider veldig mye, men naa er 6 maaneder gaatt og det gjenstaar kortere tid enn det som er allerede er passert... Tiden fyker forbi og den 5. juli er jeg hjemme i Norge igjen. Jeg er helt sikker paa at det kommer til aa gaa fort!
Mamma og Idar kommer forovrig over dammen i slutten av aaret og vi skal besoke Toronto og se mer av Canada forovrig... Jeg gleder meg til det :)

Savner dere alle!

Lenge leve lonnesirup og hockey! Lenge leve Canada!