Far away from home

Have you ever wondered how it feels to go to a foreign country, without knowing anyone there or the country itself?

In St. Hanshaugen student homes we meet Silvia I. Reyna Rickert. She prefers "Sil", because in Argentina it is much more common to have nicknames. She is nothing but a great, big smile when she meets us outside the elevator. She has prepared coffee and cookies in her room.

Easiest in English
She has been in Oslo since February last year, and she has made great progress in learning Norwegian. We do the interview in English, because it can be difficult to explain complicated things in Norwegian.
-I had heard of the country, but I didn't really know anything. But then I applied for a three month long scholarship, and was chosen to go. I remember the first time here being pretty much nothing but school work. With all the new impressions I got everyday, I tired easily. Simple things like surfing on Norwegian websites, and watching Norwegian television took a lot of concentration. Also, it was really cold. I had to wear a lot of clothes, and everything took so much more time, she says.

"What am I doing here?"
The girl is from Buenos Aires and she has long, dark hair and a skin colour most Norwegians would die for at this time of year. Her big, blue-green eyes, her great, white smile and her dark features tells us she is Latin-American. She admits to missing her country sometimes.
-Of course, I miss my family and friends. When you arrive at a new place it takes time to build relationships of trust like the ones you have with your childhood friends at home. Some days are tough and I ask myself "What am I doing here?". But you get through it. After those three months, I had to decide if I wanted to stay longer. That turned out to become a really stressful time for me. One day, I just started crying in the street. It felt like my chest was going to explode, and I freaked out because of all the stress. My Norwegian friend, Miriam, who has a studied in Argentina earlier, helped my through it. She gave me a hug and told me it would be easier after six months. It was still hard after that incident, but after a while things started going upwards. It takes time to adjust to a new environment, and I'm a person who never quits something halfway through. If I start a project, I have to finish it before I can start a new one.

Different cultures
She tells us about herself with an open heart. She has noticed some culture differences between Norway and Argentina.
-In Argentina it is common to talk a lot, and explain more deeply when someone asks you something. Many Norwegians are more reserved. I have noticed that some Norwegians get a little annoyed when I talk so much, she laughs.
We ask if she has had any funny experiences related to language or culture differences. She leans back, obviously searching her memory. She puts her hair behind her shoulders and lets it down her back.
-Yes, no, I shouldn't say this... There are some words in Norwegian, that means something completely different in Spanish. The adjective "pene" for example. In Spanish that means "penis", she says with a smile.
She mentions that she also mix up Norwegian and French sometimes, because she has had four years of french in school, and she finds the languages to be quite similar. It annoys her when she speaks Norwegian and they switch to English when they hear she is not fluent.
-It is just by speaking the language I will get better. But I've learned some tricks, for example I just keep speaking Norwegian, even though the other person speaks English to me.

Well educated
She has just turned in her masters in International Social Welfare and Health Politics. She is also an accountant, and she worked two years accounting, before she came to Norway. She works part-time in a cleaning business, but now she is looking for a full-time job in her field. Sil is not sure what her plans are for the future, but she does not rule out staying in Norway.
-I don't know where I'll be in five or ten years, but I am 27 years old, and I have to start thinking about settling down. If I meet the right guy, I don't mind staying in Norway. But I have to have the opportunity to go home to Argentina and visit my family and friends occasionally. Or else, it won't work, she adds.
Before we leave, Sil shows us around the student home. She shares a kitchen and three bathrooms with 15 other people, many of them are international students. It is a little worn, but it has its charm. Out on the terrace there is a fantastic view of the city. We thank her so much for letting us come visit, and Sils smile is just as big while we wave goodbye and the elevator door close in front of us.

Written (and translated from Norwegian to English) by Hildegunn Fallang.
Published in the student magazine ERGO April 2011.

Internasjonal demokratikamp

Hildegunn Fallang (20)
Ungdomskandidat Oppland

Tv-skjermer, aviser og nettsider har de siste ukene vært preget av demonstrasjoner og opprør i Nord-Afrika og Midtøsten. Disse opprørene bunner i et sterkt ønske om frihet og demokrati. Libyas leder Gaddafi har valgt å sende bombefly mot sine egne borgere, som kjemper for sin rett til demokrati. Jonas Gahr Støre, som representant for Norge, gikk tidlig ut og fordømte dette kraftig.

Det begynte i Egypt, med Mubarak og hans undertrykkende regimé. Nå er det nabolandet Libyas befolkning som krever at “statsoverhode” Gaddafi forsvinner fra makten. Gaddafi har i det som kalles “den grønne bok” fraskrevet seg noen offisiell rolle som statsoverhode, men kaller seg selv “revolusjonens leder”. Han har sittet med den reelle makten i over 40 år. Han har i “den grønne bok” gitt klart uttrykk for at han ikke tror på parlamentarisk demokrati eller politiske partier, men mener at alle borgere aktivt skal kunne delta i politikken, uten folkevalgte politikere som mellommenn. Det ble opprettet organer og komiteer med folkemakt på papiret, men realiteten er at disse møtes svært sjelden.

Men nå har folket sett seg lei på den udemokratiske styreformen. Politiske partier har vært forbudt i 60 år, og det har ikke blitt avholdt noe demokratisk valg på like lang tid. For oss i Norge er det umulig å forestille oss en situasjon hvor politisk organisering er ulovlig og hvor en statsleder dreper sitt eget folk, for å få bli ved makten. Vi i Norge må være tydelig på at vi støtter folket i Nord-Afrika i deres kamp for demokrati, og vi må bidra til at det blir satt i gang sanksjoner mot statsledere som Mubarak og Gaddafi.

USA og FNs sikkerhetsråd har vært klare på at situasjonen i Libya overhodet ikke kan aksepteres, og har derfor innført våpenboikott, sperring av konto til enkeltpersoner i regimét og reiseforbud. Sikkerhetsrådet vedtok også at Den internasjonale straffedomstolen skal etterforske Gaddafis regimé og maktbruk mot eget folk. Dette er helt nødvendig for å bli kvitt maktgale og voldelige statsledere, som prøver å benekte alt ovenfor verdenssamfunnet og som maler et rosenrødt bilde av situasjonen for å oppnå en stadig undertrykkelse av opprøret. http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7528987

Situasjonen i Egypt

Fredag 11. februar ble en historisk dag for det mest folkerike landet i Nord-Afrika. Det egyptiske folk hadde demonstrert fredlig i to uker med krav om større politisk frihet og avskaffelse av unntakslovene president Hosni Mubarak innførte da han kom til makten i 1981. Mubarak har styrt udemokratisk siden han kom til makten, og landet har hatt flere likhetstrekk med et diktatur under Mubaraks styre. Han har begrenset ytringsfriheten, pressefriheten og retten til å demonstrere. Derfor var hans avgang helt elementær for det virkelige demokratiets utvikling i Egypt.

Nå styres landet av Mubaraks tidligere regjering, med et militærstyre på toppen. Selv om tilstanden i Egypt er forholdsvis stabil for øyeblikket, er det svært viktig at folket presser på til en ny, demokratisk valgt regjering kommer på plass. Det er viktig at vi som et av verdens mest demokratiske land, viser det egyptiske folket vår støtte i deres kamp for demokrati og menneskerettigheter. Arbeidet med å utarbeide en ny grunnlov er i gang og etter planen avholdes det nytt valg i september. Innen den tid er forhåpentligvis Mubaraks innskrenkninger på antall kandidater som kan stille til valg, lengden på valgperioden og de udemokratiske demonstrasjonsbestemmelsene fjernet fra grunnloven.

Klimakamp er fattigdomsbekjempelse!

Klimaendringene er urettferdige. De viser ikke nåde, og rammer i stor grad verdens aller fattigste. I Uganda er hovedeksportvaren kaffe. Dersom temperaturen øker med bare 2 grader, så vil hele grunnlaget for kaffedyrking i Uganda forsvinne. Dette betyr at millioner av mennesker mister inntektskilden sin, og at de blir stående uten noen som helst form for sikkerhet i fremtida.

I Bangladesh lever store deler av befolkningen av risproduksjon, en vekst som krever helt spesifikke vekstforhold. Ettersom temperaturen øker på jorda, smelter mer og mer av snøen i isbreene i Himalaya. Dette fører til flom i det flate landet, hvor rismarkene oversvømmes av vann og avlingene blir ødelagt. Når isbreene tar slutt blir det tørke.

Værforholdene blir stadig mer ekstreme, og i mange land har folk ikke midler til å beskytte seg mot flom, tørke, jordskjelv og orkaner. Hjem blir ødelagt, arbeidsplasser revet bort og menneskeliv ødelagt.

Klimatiltak er ikke noe vi må gjøre for å redde oss selv, eller for å etterleve internasjonale avtaler. Vi må gjøre det for verdens fattigste. Derfor er det spesielt viktig at vi sier et klart nei til mer klimafiendtlig utvinning av olje. La oss begynne med å si nei til olje i Lofoten, Vesterålen og Senja!

Hildegunn Fallang (20),

listekandidat i Oppland

Udemokratisk union

EU er en union med mye makt i verdensbildet. Den har 27 medlemsland og 5 instanser med representanterer fra de ulike medlemslandene. Dessverre lider EU av et massivt demokratisk underskudd…

Den eneste instansen hvor representantene er direkte folkevalgt er Parlamentet, men dette organet har liten myndighet og få viktige beslutninger blir tatt her. I tillegg har EU-valgene rekordlav deltakelse, derfor representerer heller ikke Parliamentet hele EUs befolkning. I helga ble det avholdt et nytt Parliamentsvalg der om lag 388 millioner mennesker hadde stemmerett, men mer enn halvparten valgte ikke å benytte seg av den. Valgdeltakelsen på 43,5 prosent er snaue 2 prosentpoeng lavere enn i 2004 og valgdeltakelsen har dermed nådd et nytt bunnivå.

At en union med nesten 500 millioner innbyggere er så lite demokratisk styrt er svært negativt. Det at unionen er så stor er også et problem i seg selv. Det er et viktig demokratisk prinsipp at beslutninger tas nærest mulig den som påvirkes av politikken. Dette er umulig når alle landene i Europa samles under ett og det folkevalgte organet i unionen i tillegg har lite makt.

EUs mangel på folkevalgt kontroll er en trussel for demokratiet. EUs mål er ikke å fremme demokrati og i mange tilfeller vil EU-regler overstyre det enkelte lands nasjonalforsamling, som er demokratisk valgt av folket. Derfor sier jeg fortsatt klart NEI til Norge inn i EU!

Lyntog er framtida!

I går, 4. mai, ble det arrangert åpent møte om lyntog på Høgskolen i Lillehammer. Initiativtakere var Oppland SU, NU, Senterungdommen og AUF. Møtet ble åpnet med en innledning fra Norsk Bane om en utredning som ferdigstilles neste uke, som blant annet omhandler kostnader, inntekter, miljø og hvor lang tid lyntogsbygging i Norge på forskjellige strekninger vil kunne ta. Deretter ble det en spørsmålsrunde og Natur og ungdom fikk slippe til med sitt syn på lyntog i et klimaperspektiv.

Da jeg hørte på foredragsholderen fra Norsk Bane, innså jeg hvor logisk det egentlig er. Lyntog er framtida! I 1854 ble den første offentlige jernbanen i Norge åpnet mellom Oslo og Eidsvoll. Den var 84 km lang og ble bygget på 3 år. I dag har vi åpenbart mye bedre forutsetninger for å gjennomføre lengre jernbaner på kortere tid. Og det er mer lønnsomt å bygge lange jernbaner enn korte. Det koster selvfølgelig mer å bygge langt enn kort, men man tjener inn så mye mer at det lønner seg i det lange løp. Og det å bygge for høy fart er heller ikke svært mye dyrere enn å bygge for lokale tog som stopper ofte og kjører saktere.

Og selvfølgelig må klimagevinsten nevnes. I dag flyr nesten en million passasjerer i året mellom de tre norske byene Oslo og Ålesund/Molde i året. Det ville med lyntog tatt 2 og en halv time til Ålesund fra Oslo og bortregnet tiden innsjekking, kontroller osv tar på en flyplass er jeg overbevist om at dette er en raskere løsning. Å fly er det verste du kan gjøre mot miljøet, men i dag utpeker det seg som det raskeste, enkleste og til og med det billigste alternativet. Dette er en skummel utvikling, det samme er den økte norske utfarten til utlandet. Svært mange drar på både 3-4 og til og med 5 ferieturer i året. Det er klart at vi har et forbruksproblem i Norge, og det må vi gjøre noe med. Lyntog er i alle fall en mer miljøvennlig og bedre måte og tilfredstille reisetørsten hos nordmenn.

Utredningen som legges fram neste uke viser at lyntog er realiserbart innen få år, hvis man virkelig satser. Og da det er viktig å engasjere seg! For det vil ikke bli bygget lynraske tog uten at de reisende sier at de vil bruke tilbudet. Vi må være pådrivere for å få en rekordstor satsing på lyntog i Norge i tiårene framover. For i dette øyeblikk bygges flere høyhastighetsbaner i land i Europa og med et velutviklet nett vil man kunne reise raskt og enkelt rundt i Europa, med tog!

Jeg ser i hvertfall det store potensialet som ligger i lyntogteknologien og jeg sier absolutt ikke nei takk til 20 minutter med tog fra Gran til Oslo eller 2,5 timer fra Oslo til Trondheim. Norge har pengene, ressursene og kunnskapen til å gjennomføre en rekordsatsing på lyntog og vi er det mest reiseglade folket i Europa, så det vil helt klart ha en positiv effekt i klimaproblematikken, at norske reisende går fra bil og fly til tog. Jeg anbefaler alle dere og kjempe for lyntog i framtida, nettopp fordi lyntog er framtida! Og for å avslutte vil jeg sitere meg selv fra talerstolen på AUFs landsmøte i 2008; Go lyntog, go lyntog, go go go lyntog. Nå!

Blogging er gøy!

Jeg vil dedikere dette innlegget til alle der ute som blogger. Blogg er gøy, både som light reading på senga og som heftig offentlig politisk skittkasting. Blogger kan handle om hva som fant veien til klesskapet på shoppingturen i dag, men like fullt kan det være din mest engasjerende politiske sak, godt argumentert for med saklige argumenter.

Alle blogger, nettopp fordi alle KAN blogge. World Wide Web er en arena hvor det er plass til alle og det er det geniale ved det! I bloggingens verden er alle velkomne. Politikere blogger, kjendiser blogger, fjortiser blogger, sosser blogger og gærne mennesker med alt for mye fritid blogger. Noen blogger er så morsomme at de utkonkurerer Norges beste stand-up komikere. Jeg synes konseptet blogg er bedre enn alle andre nettsamfunn til sammen, rett og slett fordi det er en arena for alle, og ikke for de få. Her kan alle få utløp for sine tanker og meninger, uansett hvor sjenert du måtte være.

Blogg er kommet for å bli og bloggbølgen kommer ikke til å bli mindre med det første. Takk til alle bloggere som bidrar til den verdenen blogger utgjør. Men husk at i bloggens verden er det også spilleregler som må følges. Jeg kommer i hvertfall til å fortsette å surfe blogg etter blogg på leting etter ny kunnskap og innsikt og det inviterer jeg alle andre til også!

Enkelt er det nye billig!

Hvis du ser en reklame for et matprodukt på tv, hva er det første du tenker de vil reklamere med? At det er billig? Vel, det var før i tiden. Den gangen folk ville spare penger når de handlet, ikke energi.

Nå derimot, er det kommet noe nytt som trekker kunder. Noe bedre og tydeligvis mye mer attraktivt enn "2 for 10 "eller "billigere blir det ikke!". Nå skal nemlig alt være enklest mulig...
Hvor ofte hører man ikke "nå med enkel åpne-lukke pose" eller "nå trenger du ikke forlate stuen din for å få dette fantastiske produktet!" Alt skal være enklest, og ikke minst, latest mulig.

Særlig slående er reklamene på TV-shop for treningsapparater. Men trenger man å løfte en finger for å motta? Ja, men bare så vidt. Du må løfte fingeren for å slå nummeret, men der går grensen for hvor mange krefter du må bruke på å kjøpe. De pakker, leverer og installerer for deg. Easy, easy, easy... Lazy, lazy, lazy...

Populistpartiet FRP

I dag kunne vi høre på radio at Fremskrittspartiet nå er større enn de tre rødgrønne partiene til sammen, på meningsmålingene. Dette viser at Norges befolkning nå er usikre på hva de skal mene og tro. Og det er da FRP er så fenomenalt gode til å komme med populistmeningene sine, som appelerer til enkle, men kortsiktige og egoistiske løsninger på midlertidige problemer. Som de "høye" bensinprisene og det grusomme faktum at vi tar inn mennesker med en annen bakgrunn enn nord-europesisk, på flukt fra krig og naturkatastrofer. Mennesker i situasjoner jeg ikke tror FRP-pilitikere kan innbille seg. De velger å mene at klimaendringene ikke finnes, rett og slett fordi det skaper mindre problemer for dem om de ikke er virkelige. Det er jo tross alt lettere sånn. Dessuten, hvorfor skal vi bry oss? Det kommer jo ikke til å ramme oss, eller? Egoisme er tydeligvis smittsomt.

Jeg er derimot ikke særlig redd på tema valget 2009. Når valgkampen begynner er FRP bare ute å kritiserer alt det den rødgrønne regjeringa ikke har fått til. Men hører vi noe om hva de skal gjøre hvis de vinner valget? Kutte i kultur og bistand? De kommer nok helt klart til å gjøre en kjempeinnsats på den fronten! FRP er derimot ikke særlig synlige i valgkampen, for da viser deg seg at FRP faktisk bare består av noen velgere som synes det de vil høres lurt nok ut. Men det er på overflaten! Derimot må vi, som vet om alt det flotte arbeidet den rødgrønne regjeringa har gjort siden 2005, skrike høyere slik at vi overdøver den dritten som blir slengt om oss fra FRP-standen. Vi har masse å være stolte av og en organisasjon med hold i. For oss handler det om ideologi og solidaritet, ikke popularitet og egoisme.

Konklusjonen

Da er slutten herved naadd! Eller nesten ihvertfall... I dag gjenstaar det saa lite som 18 dager av oppholdet mitt i Quebec. 18 dager av 11 maaneder. Utrolig aa tenke paa hvor fort det har gaatt...

I morgen avsluttes eksamensrushet med matteeksamen. Har da vaert gjennom 7 skriftlige eksamener, noen vanskeligere enn andre! Det har gaatt sann nogenlunde (...) Selv om det betyr slutten av det hele i morgen, er jeg godt fornoyd. Det har vart akkurat passe lenge, for naturlig nok saa er jeg lei skolen. Ser fram til en god sommerferie og ikke minst aa komme hjem!

Det har ikke skjedd saa mye siden sist jeg skrev... Den storste forskjellen er vel temperaturen. Naa har vi nydelig sommer, med varme temperaturer (til tider nesten for varme) og alt er sprunget ut og det er gront overalt. Vaaren her var vakker, den ble saerlig godt mottat av meg etter den lange snorike vinteren vi har vaert igjennom...

Jeg har i grunn vaert veldig opptatt med skole i det siste. Ellers har tiden gaatt med til aa gjore ting jeg har alltid har villet gjore her, for jeg drar hjem. I morgen er altsaa skolen over og jeg har et tett program de siste tre ukene... Det blir nok den travleste tiden jeg har tilbragt her... Etter eksamenene blir det turer til Montreal, avslutningsfester og annen moro!

Sondag kveld kommer mamma og Idar, og jeg kan si, uten frykt for aa bli ansett som mammadalt, at jeg gleder meg sinnsykt til aa se dem igjen!

Neste uke er det tid for nasjonaldag i Quebec, som selvfolgelig skal feires! "Vive le Quebec libre!"
Saa er det tid for det omdiskuterte "ballet", som alle har ventet paa siden jul! Kjole og pensko er i boks, saa jeg er klar til aa danse... Etter det blir det musikkfestival, men forst maa jeg si hade til en av de beste vennene jeg har hatt her. En tysk utvekslingsstudent som drar hjem for oss andre... Det blir litt smaarart, tror jeg...
Saa blir det tur til Toronto, Niagara Falls og Ottawa med mamma og Idar, i tillegg til masse artige aktiviter i Montreal og med familien!
Men jeg har knapt med tid. I tillegg til flere turer og aktiviteter, maa jeg kjope med souvenirer, gaver og ikke minst; ferdiggjore avskjedsgaven min til familien, et scrapbookalbum med bilder fra aaret!

Det er altsaa paa tide aa si hade til alle menneskene jeg har mott og alt jeg har opplevd dette aaret! Jeg har hatt oppturer og nedturer, men alt i alt er jeg kjempegald for at jeg har gjort dette, da jeg har laert utrolig mye om meg selv og menneskene rundt meg. Aa taa et aar i utlandet saann, er noe jeg anbefaler alle som har muligheten, til aa gjore. Et aar er akkurat passe langt, for du har tid til aa knytte deg til stedet og faa venner, men samtidig gleder du deg masse til aa komme hjem og se alle igjen, naar aaret naermer seg slutten... Jeg skal more meg masse den siste tiden som er igjen og om under tre uker er jeg hjemme paa norsk jord! Vi ses da...

For siste gang fra Quebec, Hildy =)

Fortsettelsen

Jeg blogger igjen! Jeg beklager at det blir saa lenge mellom hver gang, men bloggen og internett forovrig har en tendens til aa bli glemt om dagen...

Det er med forbauselse og glede at jeg naa kan konstatere at jeg har vaert hjemmenfra Norge i 6 maaneder... Ett halvt aar som fortsetter aa fly forbi!

Mye har skjedd siden sist, blant annet har jeg feiret jul her i Canada. Jeg hadde store forventninger til opplevelsen, og de innfridde forsaavidt, men det var faktisk ikke saa ulikt som hjemme! Tradisjonene var mye av det samme, vi aapnet dog pakker morgenen den 25., og vi spiste kalkun (jeg kommer fra en hardbarka ribbefamilie). Jeg fryktet at jula kom til aa bli fryktelig trist med savn etter familien og de norske tradisjonene, men det gikk greit, da familien her var en god erstatning, hele familien var samlet og de fikk meg til aa fole meg velkommen...

Til nyttaar dro vi til byen Quebec, som jeg virkelig forelsket meg i... Arkitekturen og historien som befant seg der, var flott og i tillegg var det enormt mye mennesker, fordi 2008 er jubeliumsaar for byen. Jeg elsker den folkelige og urbane livsstilen til folk her... Det er noe annet enn hva jeg kjenner hjemmenifra.

Kyssesyken som jeg skrev om sist gang, er paa heldigvis paa retur og saa godt som ute av kroppen av min. Det er veldig fint aa ikke vaere konstant sliten og trott som jeg var. Har kunnet begynne aa bevege meg og trene normalt igjen ogsaa, noe som har vaert veldig fint siden vinteren har vaert veldig flott, med passende temperaturer og vakre sportsforhold... Jeg har gaatt paa ski og skoyter, det eneste som mangler er aa prove slalomloypene her, noe det helt sikkert vil bli anledning til i vinterferieuka, i slutten av Februar! Men jeg begynner aa kjenne at jeg er lei de kalde temperaturene og den morke aarstiden, som vi har hatt siden November, jeg er naa klar for aa se vaaren i Canada!

Fransken har hatt en helt utrolig framgang, og jeg kan nesten si at det er flytende naa (det gaar derimot utover norsken, som forverrer seg stadig :p) Alt gaar saa mye lettere , bl.a med skolen, hvor jeg har faatt karakterene fra den andre terminen og det var igjen enda bedre enn sist gang! Det gaar mye bedre med kommunikasjon med familie og venner ogsaa. Jeg skrev forrige gang, at det var vanskelig aa faa venner i miljoet her, da spraaket var saapass ustott... Naa kommer det seg derimot og baade paa skolen og etter skolen, deltar jeg i ungdomsmiljoet, enten det er fester, sportslige aktiviteter eller shopping/sightseeing turer! I gaar var jeg f. eks paa nattbowling, med masse folk fra skolen... Vi hadde det fantastisk moro og spilte til langt paa natt!
Neste uke, er det valentinsdag og det skal selvfolgelig "feires" paa skolen (!) Fordelen med aa gaa paa en slik stor skole, er at det stadig arrangeres aktiviter... Uka for jul, var det ogsaa opplegg hver dag, b.la karaoke, dansedag og konkurranser... I uka som kommer deltar jeg i en gruppe paa skolen som skal selge diverse produkter til inntekt for rent vann i Peru. I tillegg samler vi inn penger for aa dra paa en folkemarsj i mai, i Montreal, mot fattigdom i verden. Jeg liker at jeg kan bidra litt her ogsaa, er ogsaa i komiteen Amnesty International, og det er veldig moro naar vi ser resultater og at vi hjelper mennesker! Det gir i hvertfall meg veldig mye...

Forholdet med familien gaar ogsaa stadig bedre, ettersom jeg naa kjenner dem mye bedre! Jeg ser virkelig opp til dem og vet jeg kommer til aa savne dem sterkt naar jeg drar hjem... Vi har hatt noen problemer, men av en eller annen grunn, greier vi alltid aa lose de opp! Jeg laerer virkelig mye om menneskelige relasjoner og ikke minst laerer jeg enormt mye om meg selv her!

Jeg tror det er alt jeg har aa fortelle for denne gang. Jeg nyter hver dag her, for alle de bittesmaa opplevelsene jeg har her, er saa spesielle for meg, fordi jeg vet at de er unike og at jeg ikke opplever dette igjen... Jeg savner alle der hjemme, til tider veldig mye, men naa er 6 maaneder gaatt og det gjenstaar kortere tid enn det som er allerede er passert... Tiden fyker forbi og den 5. juli er jeg hjemme i Norge igjen. Jeg er helt sikker paa at det kommer til aa gaa fort!
Mamma og Idar kommer forovrig over dammen i slutten av aaret og vi skal besoke Toronto og se mer av Canada forovrig... Jeg gleder meg til det :)

Savner dere alle!

Lenge leve lonnesirup og hockey! Lenge leve Canada!

Begynnelsen

Naa er det 3 hele maaneder siden jeg forlot Norge... 3 maaneder med uttallige nye opplevelser, mye spraak og en del opp- og nedturer! Den forste maaneden deltok jeg paa spraakcamp med min reiseorganisasjon og der traff jeg mange andre utvekslingsstudenter som jeg delte opplevelser med tanke paa hele dette opplegget! Vi gjorde mye moro sammen og vi fikk et innblikk i spraaket og kulturen her i Quebec...

Jeg begynte paa skolen i maanedskiftet august/september og det var annerledes enn jeg var vant til... Skolen har 2500 elever, 10 ganger saa mye som HVS, Brandbu! Jeg har ikke en fast klasse som i Norge, men forskjellige klasser for hvert fag. Forste termin er over allerede og karakteroppgjoret ser mye bedre ut enn jeg hadde tort aa haape paa... Til og med fransk har gaatt bra! (Men la oss ikke snakke om kjemien...) Skolen er mye som en High School du ser i filmene og skolen har selvfolgelig eget amerikansk fotballag med tilhorende cheerleadere! Jeg har vaert paa kamp og det var moro, selv om vi ikke forsto alt det som skjedde paa banen... Jeg har blitt kjent med mange hyggelige folk og jeg har faatt venner for livet her, ironisk nok er det andre utvekslingstudenter, fordi det er vanskeligere aa bli virkelig god venn med de fransktalende her, siden jeg snakker en heller daarlig fransk! Men det er mulig at det vil bli lettere med tiden, i og med at fransken vil bli bedre...

Ukedagene gaar veldig fort, fordi skolen starter 9.40, er jeg ikke hjemme for klokken 5 paa ettermiddagen! I helgene er jeg paa kjopesenteret, i Montreal, med venner eller med familien. Familien min bestaar forovrig av Roxanne, Denis og mine to vertsostre Gabrille paa 11 aar og Genevieve paa 15... De er veldig hyggelige og jeg foler at jeg har vaert heldig! Det er litt rart og skulle forholde seg til en ukjent familie paa den maaten og i starten var det veldig merkelig og fremmed. Naa, derimot, foles det veldig naturlig og jeg har et veldig godt forhold til dem!

I gaar hadde familien sin aarlige ostersfest (ja du horte riktig)! Vi spiste osters og drakk champagne... Jeg greide aa svelge ned tre og synes jeg var veldig toff av den grunn... Det smakte i grunn ikke saa mye og jeg skjonte ikke helt hva det var saa mye oppstyr om, men for min vertsmor og hennes familie var det stort...

Forrige uke var det Halloween og det var veldig forskjellig fra hva det noen gang kommer til aa bli i Norge... Paa skolen var det masse dekorasjoner og det var diksotek med kostymekonkurranse og catwalk i kantina i lunsjen... Paa kvelden gikk jeg rundt med min minste soster og hennes venner aa tagg godteri... Det var en merkelig opplevelse, men her fant alle det helt naturlig...

Og her er det slik at etter Halloween, begynner jula! Det naermer seg med stormskritt og jeg gleder meg til aa oppleve juletradisjonene i en annen familie... Dekorasjonene er allerede kommet opp noen steder, men jeg har hort fra mine kilder i Norge, at det har begynt der ogsaa!

Kulda har begynt her ogsaa naa, selv om vi hadde sommer til langt uti oktober! Det har vaert veldig mye fint hostvaer her og selve stedet er veldig flott, en liten by med 13 000 innbyggere og det ser mye ut om en amerikansk forstad...

Jeg har vaert saa heldig aa faatt mononukleose, ogsaa kjent som kyssesyken, saa jeg maa ta det litt med ro naa... Det er veldig surt for jeg er hele tiden litt smaasyk, med forkjolelse og feber'n kan lett komme! Jeg kan heller ikke trene som for, men jeg har funnet et alternativ, som er veldig populaert som sport her, nemlig badmington... I tillegg gaar jeg paa salsakurs (!), saa jeg faar i det minste noen nye impulser!

Da er det vel i grunn ikke saa mye mer aa fortelle... AA vaere utvekslingsstudent her, har hittil gitt meg veldig mye og angrer absolutt ikke paa at jeg dro! Kulturutveksling, paa alle mulige maater, hovedsaklig for min del, men ogsaa for de jeg har blitt kjent med her, som laerer om Norge gjennom meg! Jeg savner aa drive politikk og alt det innebaerer, i tillegg til at det er rart aa ikke se familie og venner regelmessig, men jeg vet jeg skal hjem igjen og det blir en gledens dag, men ogsaa utrolig trist aa dra fra alt jeg har opplevd og alle jeg har blitt kjent med... Men for den tid, prover jeg aa utnytte hver dag her, paa en best mulig maate og ta alt som kommer, naar det kommer:)

Savner dere alle...

Med hilsen fra Canada

Kjønnsnøytral ekteskapslov!

Trenger jeg å si mer...?

Visum:@

Tross globaliseringa, utgjevninga av landegrenser og vennlige avtaler mellom fjerne land, skal det **** meg være helt komplett umulig for meg å komme meg inn i Quebec (fransktalende provins i Canada, adm.) Akkurat som om jeg skulle være en skummel terrorist! Engelske visumsøknader med byråkratispråk kan gå å legge seg! Jeg er lei...

Hva må til?

Da har han gjort det igjen. Vår alles kjære Bush. Nå har han bestemt seg for å legge ned veto mot forslaget om å trekke de amerikanske styrkene ut av Irak! Det kommer vel ikke som et sjokk, men allikevel. Hva skal til for at den mannen forstår at ikke væpna styrker er det som skaper demokrati. Det er som om han ignorerer alle rapporter som viser hva slags negativ virkning disse styrkene har, nå etter at krigen er avsluttet. Jeg blir oppgitt over at slike mennesker kan komme til makta i utgangspunktet! Jeg ser fram til valget i 2008 og sier: Vote for Hilary!

Ny leder i Hadeland AUF!

På mandag arrangerte vi årsmøte i Hadeland AUF. Oppmøte var kanskje ikke akkurat det vi hadde håpet på, men det var ikke noe mindre stemning av den grunn! Etter et par konfrontasjoner med kopimaskinen, var vi klar til å sette i gang!

Etter innledningen fra vår, -o store leder- Even, i AUF i Oppland, ble det vedtatt innkomne forslag, om ymse politiske saker. Deretter var det en velfortjent sosial og pizzafortærende pause, noe som de fleste så ut til å like i stor grad (det gjorde i alle fall jeg). Etter pausa måtte vår innledergjest og hans privatsjåfør, Ina, takke for seg, for det er nemlig langt å kjøre til Otta! Fredrikke, som også hadde tatt turen, dro med resten av de besøkende. Da selskapet hadde krøpet ytterligere i deltakere, skulle årsberetningen og handlingsplanen vedtas, og det gikk knirkefritt, uten de store, opphetede debattene!

Så var det tid for valg. Valget gikk forbi uten noen uventede benkeforslag, og det var med en blandet følelse jeg overlot sjefsposisjonen til Elin. På en side var det trist å vinke alle de gode minnene farvel, men på den andre siden var jeg stolt av å kunne overlate ansvaret til en så super person som Elin! Hun er engasjert, omtenksom og ikke minst en kjempegod venn. Det var ikke noen jeg heller ville overlatt klubba til, enn Elin! Hadeland AUF blir jo heller ikke kvitt meg så lett, jeg klorer meg fortsatt fast til nestlederstolen! I tillegg har jeg fått økonomiansvaret, ikke dårlig for en avtroppende leder det! Men jeg vil få ønske deg lykke til, Elin! Og nok en gang, jeg er her hvis du skulle trenge eller ville ha hjelp av noen sort! Du kommer til å bringe Hadeland AUF til nye høyder, det vet jeg!

Det nye styret lyder som følger:

Elin Ulsaker, leder, Hildegunn Fallang, nestleder, Ann Kristin Hagen, sekretær, Hege Christine Treholt, styremedlem, Marte Lindalen, styremedlem, Emil Lundberg, styremedlem, Oda Marie Ergo Rosenkilde, styremedlem og Kristian Solheim, styremedlem.

Sosialt=)

Til helga blir det fylkesstyresamling på Gjøvik og jeg gleder meg villt:) Jeg har fått i oppdrag å ta meg av det sosiale og lurer derfor på om det er noen som kan noen morsomme leker eller spill? Gjerne noen som er underholdende også i edru tilstand =)

Prates...

Gladmelding!

Siden min post fra i går var såpass negativ ville jeg bare komme med en gladmelding:

Humøret er på vei oppover! Februar ser lysere ut og morgendagen, samt lørdagen blir knall=) Ja faktisk hele helga tror jeg...

¤¤ Smil ¤¤

Irritert!

Det er sant som de sier. Januar er en depressiv måned. Det er kjukt med ting å gjøre og alt for lite tid. Ingen lyspunkter. Hmm...Joa vi har jo våren og sommeren å se fram til da. Men ellers er det heller labert. Savner de impulsive dagene det var umulig å forutse. Dessuten er jeg upopulær, sliten og tragisk.(Analyse foretatt av det norske samfunnet.) For folk som møter meg for første gang denne måneden, vil jeg sannsynligvis framstå som en sur, egoistisk røy, med konstant PMS! Men, det er lys i tunnelen. I morgen er det februar.
Samt, jeg ser fram til Fredag da det blir en real fest med det gamle fylkesstyret. Fram til da, trenger jeg en god metode for å holde ut. Anyone?

Skjedd siden sist?

Hei igjen:)

Da var medlemsmøte gjennomført. 7 lokale AUFere dukket opp + leder og nestleder i AUF i Oppland, Stine Renate Håheim og Anders Hagebakken. Stine snakket om budsjettet og alt det morro AUF gjør og det ble kos med pizza etterpå. Dessuten fikk vi valgt nytt styre! Det ser sånn ut:

Leder: Hildegunn Fallang
Nestleder/Økonomiansvarlig: Elin Ulsaker
Sekretær: Oda E. Rosenkilde
Styremedlem: Kristian Solheim
Styremedlem: Ann Kristin Hagen
Styremedlem: Hege Christine Treholt
Styremedlem: Marte Lindalen

Dessuten har jeg deltatt på fylkesstyresamling i helga på en hytte i Lunner. Det var veldig koselig og veeeldig kaldt;D hehe... Men tusen takk til dere som var med der, det var en kjempefin tur:)

Også blir det styremøte i Hadeland AUF nå på tirsdag 14.11:) Håper alle kan komme...

Baij får nav...