Far away from home

Have you ever wondered how it feels to go to a foreign country, without knowing anyone there or the country itself?

In St. Hanshaugen student homes we meet Silvia I. Reyna Rickert. She prefers "Sil", because in Argentina it is much more common to have nicknames. She is nothing but a great, big smile when she meets us outside the elevator. She has prepared coffee and cookies in her room.

Easiest in English
She has been in Oslo since February last year, and she has made great progress in learning Norwegian. We do the interview in English, because it can be difficult to explain complicated things in Norwegian.
-I had heard of the country, but I didn't really know anything. But then I applied for a three month long scholarship, and was chosen to go. I remember the first time here being pretty much nothing but school work. With all the new impressions I got everyday, I tired easily. Simple things like surfing on Norwegian websites, and watching Norwegian television took a lot of concentration. Also, it was really cold. I had to wear a lot of clothes, and everything took so much more time, she says.

"What am I doing here?"
The girl is from Buenos Aires and she has long, dark hair and a skin colour most Norwegians would die for at this time of year. Her big, blue-green eyes, her great, white smile and her dark features tells us she is Latin-American. She admits to missing her country sometimes.
-Of course, I miss my family and friends. When you arrive at a new place it takes time to build relationships of trust like the ones you have with your childhood friends at home. Some days are tough and I ask myself "What am I doing here?". But you get through it. After those three months, I had to decide if I wanted to stay longer. That turned out to become a really stressful time for me. One day, I just started crying in the street. It felt like my chest was going to explode, and I freaked out because of all the stress. My Norwegian friend, Miriam, who has a studied in Argentina earlier, helped my through it. She gave me a hug and told me it would be easier after six months. It was still hard after that incident, but after a while things started going upwards. It takes time to adjust to a new environment, and I'm a person who never quits something halfway through. If I start a project, I have to finish it before I can start a new one.

Different cultures
She tells us about herself with an open heart. She has noticed some culture differences between Norway and Argentina.
-In Argentina it is common to talk a lot, and explain more deeply when someone asks you something. Many Norwegians are more reserved. I have noticed that some Norwegians get a little annoyed when I talk so much, she laughs.
We ask if she has had any funny experiences related to language or culture differences. She leans back, obviously searching her memory. She puts her hair behind her shoulders and lets it down her back.
-Yes, no, I shouldn't say this... There are some words in Norwegian, that means something completely different in Spanish. The adjective "pene" for example. In Spanish that means "penis", she says with a smile.
She mentions that she also mix up Norwegian and French sometimes, because she has had four years of french in school, and she finds the languages to be quite similar. It annoys her when she speaks Norwegian and they switch to English when they hear she is not fluent.
-It is just by speaking the language I will get better. But I've learned some tricks, for example I just keep speaking Norwegian, even though the other person speaks English to me.

Well educated
She has just turned in her masters in International Social Welfare and Health Politics. She is also an accountant, and she worked two years accounting, before she came to Norway. She works part-time in a cleaning business, but now she is looking for a full-time job in her field. Sil is not sure what her plans are for the future, but she does not rule out staying in Norway.
-I don't know where I'll be in five or ten years, but I am 27 years old, and I have to start thinking about settling down. If I meet the right guy, I don't mind staying in Norway. But I have to have the opportunity to go home to Argentina and visit my family and friends occasionally. Or else, it won't work, she adds.
Before we leave, Sil shows us around the student home. She shares a kitchen and three bathrooms with 15 other people, many of them are international students. It is a little worn, but it has its charm. Out on the terrace there is a fantastic view of the city. We thank her so much for letting us come visit, and Sils smile is just as big while we wave goodbye and the elevator door close in front of us.

Written (and translated from Norwegian to English) by Hildegunn Fallang.
Published in the student magazine ERGO April 2011.

Internasjonal demokratikamp

Hildegunn Fallang (20)
Ungdomskandidat Oppland

Tv-skjermer, aviser og nettsider har de siste ukene vært preget av demonstrasjoner og opprør i Nord-Afrika og Midtøsten. Disse opprørene bunner i et sterkt ønske om frihet og demokrati. Libyas leder Gaddafi har valgt å sende bombefly mot sine egne borgere, som kjemper for sin rett til demokrati. Jonas Gahr Støre, som representant for Norge, gikk tidlig ut og fordømte dette kraftig.

Det begynte i Egypt, med Mubarak og hans undertrykkende regimé. Nå er det nabolandet Libyas befolkning som krever at “statsoverhode” Gaddafi forsvinner fra makten. Gaddafi har i det som kalles “den grønne bok” fraskrevet seg noen offisiell rolle som statsoverhode, men kaller seg selv “revolusjonens leder”. Han har sittet med den reelle makten i over 40 år. Han har i “den grønne bok” gitt klart uttrykk for at han ikke tror på parlamentarisk demokrati eller politiske partier, men mener at alle borgere aktivt skal kunne delta i politikken, uten folkevalgte politikere som mellommenn. Det ble opprettet organer og komiteer med folkemakt på papiret, men realiteten er at disse møtes svært sjelden.

Men nå har folket sett seg lei på den udemokratiske styreformen. Politiske partier har vært forbudt i 60 år, og det har ikke blitt avholdt noe demokratisk valg på like lang tid. For oss i Norge er det umulig å forestille oss en situasjon hvor politisk organisering er ulovlig og hvor en statsleder dreper sitt eget folk, for å få bli ved makten. Vi i Norge må være tydelig på at vi støtter folket i Nord-Afrika i deres kamp for demokrati, og vi må bidra til at det blir satt i gang sanksjoner mot statsledere som Mubarak og Gaddafi.

USA og FNs sikkerhetsråd har vært klare på at situasjonen i Libya overhodet ikke kan aksepteres, og har derfor innført våpenboikott, sperring av konto til enkeltpersoner i regimét og reiseforbud. Sikkerhetsrådet vedtok også at Den internasjonale straffedomstolen skal etterforske Gaddafis regimé og maktbruk mot eget folk. Dette er helt nødvendig for å bli kvitt maktgale og voldelige statsledere, som prøver å benekte alt ovenfor verdenssamfunnet og som maler et rosenrødt bilde av situasjonen for å oppnå en stadig undertrykkelse av opprøret. http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7528987

Situasjonen i Egypt

Fredag 11. februar ble en historisk dag for det mest folkerike landet i Nord-Afrika. Det egyptiske folk hadde demonstrert fredlig i to uker med krav om større politisk frihet og avskaffelse av unntakslovene president Hosni Mubarak innførte da han kom til makten i 1981. Mubarak har styrt udemokratisk siden han kom til makten, og landet har hatt flere likhetstrekk med et diktatur under Mubaraks styre. Han har begrenset ytringsfriheten, pressefriheten og retten til å demonstrere. Derfor var hans avgang helt elementær for det virkelige demokratiets utvikling i Egypt.

Nå styres landet av Mubaraks tidligere regjering, med et militærstyre på toppen. Selv om tilstanden i Egypt er forholdsvis stabil for øyeblikket, er det svært viktig at folket presser på til en ny, demokratisk valgt regjering kommer på plass. Det er viktig at vi som et av verdens mest demokratiske land, viser det egyptiske folket vår støtte i deres kamp for demokrati og menneskerettigheter. Arbeidet med å utarbeide en ny grunnlov er i gang og etter planen avholdes det nytt valg i september. Innen den tid er forhåpentligvis Mubaraks innskrenkninger på antall kandidater som kan stille til valg, lengden på valgperioden og de udemokratiske demonstrasjonsbestemmelsene fjernet fra grunnloven.

Klimakamp er fattigdomsbekjempelse!

Klimaendringene er urettferdige. De viser ikke nåde, og rammer i stor grad verdens aller fattigste. I Uganda er hovedeksportvaren kaffe. Dersom temperaturen øker med bare 2 grader, så vil hele grunnlaget for kaffedyrking i Uganda forsvinne. Dette betyr at millioner av mennesker mister inntektskilden sin, og at de blir stående uten noen som helst form for sikkerhet i fremtida.

I Bangladesh lever store deler av befolkningen av risproduksjon, en vekst som krever helt spesifikke vekstforhold. Ettersom temperaturen øker på jorda, smelter mer og mer av snøen i isbreene i Himalaya. Dette fører til flom i det flate landet, hvor rismarkene oversvømmes av vann og avlingene blir ødelagt. Når isbreene tar slutt blir det tørke.

Værforholdene blir stadig mer ekstreme, og i mange land har folk ikke midler til å beskytte seg mot flom, tørke, jordskjelv og orkaner. Hjem blir ødelagt, arbeidsplasser revet bort og menneskeliv ødelagt.

Klimatiltak er ikke noe vi må gjøre for å redde oss selv, eller for å etterleve internasjonale avtaler. Vi må gjøre det for verdens fattigste. Derfor er det spesielt viktig at vi sier et klart nei til mer klimafiendtlig utvinning av olje. La oss begynne med å si nei til olje i Lofoten, Vesterålen og Senja!

Hildegunn Fallang (20),

listekandidat i Oppland

Udemokratisk union

EU er en union med mye makt i verdensbildet. Den har 27 medlemsland og 5 instanser med representanterer fra de ulike medlemslandene. Dessverre lider EU av et massivt demokratisk underskudd…

Den eneste instansen hvor representantene er direkte folkevalgt er Parlamentet, men dette organet har liten myndighet og få viktige beslutninger blir tatt her. I tillegg har EU-valgene rekordlav deltakelse, derfor representerer heller ikke Parliamentet hele EUs befolkning. I helga ble det avholdt et nytt Parliamentsvalg der om lag 388 millioner mennesker hadde stemmerett, men mer enn halvparten valgte ikke å benytte seg av den. Valgdeltakelsen på 43,5 prosent er snaue 2 prosentpoeng lavere enn i 2004 og valgdeltakelsen har dermed nådd et nytt bunnivå.

At en union med nesten 500 millioner innbyggere er så lite demokratisk styrt er svært negativt. Det at unionen er så stor er også et problem i seg selv. Det er et viktig demokratisk prinsipp at beslutninger tas nærest mulig den som påvirkes av politikken. Dette er umulig når alle landene i Europa samles under ett og det folkevalgte organet i unionen i tillegg har lite makt.

EUs mangel på folkevalgt kontroll er en trussel for demokratiet. EUs mål er ikke å fremme demokrati og i mange tilfeller vil EU-regler overstyre det enkelte lands nasjonalforsamling, som er demokratisk valgt av folket. Derfor sier jeg fortsatt klart NEI til Norge inn i EU!